Dette blogginnlegget tar et nytt blikk på strukturen av rikdom og angst skapt av kapitalismen, undersøker om en kapitalisme der folket er herrer – hinsides markedet og staten – er mulig, og utforsker dens betingelser fra velferds- og etikkperspektiver.
Varm kapitalisme
Vi har lenge observert kapitalismens mange ansikter. Vi har sett hvordan kapitalismen, født med Adam Smith, forvandlet seg og utviklet seg i møte med Marx' direkte utfordring, hvordan den overlevde, og hvordan vi selv, som lever i den, har endret oss gjennom denne prosessen. Når vi observerer prinsippene for pengesirkulasjon og banksektorens grådighet, kan vi i stedet ha følt oss maktesløse. Stilt overfor en endeløs strøm av produserte varer og markedsførere som oppfordrer oss til å «kjøpe nå», «kjøpe mer», kan vi ha følt oss urolige, i erkjennelsen av hvor lett påvirkelige vi ofte er. Vi kan ha følt oss patetiske, og jaget penger tilfeldig uten å virkelig forstå de finansielle produktene vi kjøpte.
Men hvordan vi har levd frem til nå er nå et sekundært spørsmål. Det som betyr noe er hva som skjer videre. Vil vi gi videre til barna våre et liv som en fisk som gisper etter pusten og venter på døden? Eller vil vi lære dem: «Hvis du vil overleve, må du ta en annens stol»?
Et mål på hvor sivilisert et samfunn er, er hvordan de svake blir tatt vare på. En verden der vi lever sammen – det er selve bildet på den lykkelige kapitalismen alle drømmer om. Derfor har vi nå nådd punktet der vi må bevege oss mot den mest avanserte formen for kapitalisme, nemlig velferdskapitalisme. La oss høre fra Roger Lowenstein, tidligere Wall Street Journal-reporter.
«Kapitalisme er en motor for å produsere rikdom. Den lindrer fattigdom. Men rikdom for hvem? Hva er den til for? Til syvende og sist er dette et moralsk spørsmål. Utover etikken i å akkumulere rikdom, trenger vi annen etikk. For fremtiden er det på tide å revurdere etikken.»
Kanskje ordet «etikk» kan virke litt gammeldags. Likevel kan etikk spille en avgjørende rolle i å supplere, korrigere og foreslå alternativer til de utallige problemene som plager vårt virkelige samfunn. Hvis finanskapitalens grådighet skapte dagens krise, kan løsningen finnes i etikken. Det høyeste nivået av moralsk og etisk oppvåkning menneskeheten kan oppnå, er nettopp det som kan kompensere for de verste feilene menneskeheten har skapt.
Bærekraftig lykke
Tiden føder politikk, og politikk styrer individuelle liv. I Mahatma Gandhi Memorial Park i Indias Yamuna Park er de «syv dødssyndene» Gandhi snakket om inngravert. Gandhi identifiserte «politikk uten filosofi» som den første synden som ødelegger en nasjon.
Så, hvordan mener eksperter at velferdskapitalisme bør se ut? De snakker om nødvendigheten av velferd og dens utviklingsretning som følger.
«Er distribusjon som velferd viktig? Selvfølgelig er et velferdssystem nødvendig. Ta Kina som et eksempel. Mange tilskriver den høye spareraten blant kinesere mangelen på et velferdssystem. Velferds- og sosialforsikringssystemer er langt mer effektive enn privat sparing, som medfører ulike risikoer. Kinesere forbruker ikke nok til å balansere den globale økonomien fordi Kina mangler et sosialt sikkerhetsnett. Dette er nettopp det domenet der myndighetene må handle. Uten et robust velferdssystem føler folk at de må betale sine egne kostnader og spare individuelt. Men å stole utelukkende på personlig sparing for velferdskostnader i langt større grad enn delt ansvar.»
«Kjente skuespillere ser ut til å markedsføre forsikringsprodukter. For eksempel betaler enkeltpersoner premier som 290 000 won i måneden av angst. De bruker store summer drevet av frykt for å muligens bli alvorlig syke. Hvis de ikke velger en offentlig tilnærming, blir de presset av angst til å finne sin egen vei gjennom private midler – men dette er ikke en sann vei til overlevelse. Slike problemer må løses gjennom offentlige midler, og det er nettopp det en velferdsstat er.»
«Jeg mener det er avgjørende å fokusere på utdanning og ferdighetsutvikling. Til syvende og sist skaper det en mer produktiv befolkning. Det finnes også mennesker som, til tross for at de gjør sitt beste, ikke kan beholde jobbene sine. Støtte som yrkesopplæring er nødvendig for å hjelpe slike mennesker tilbake til arbeidsmarkedet. Dette gagner samfunnet som helhet. En passende kombinasjon av belønning for prestasjon og støtte er nødvendig.»
La oss se på Danmarks tilfelle. Hvis en person mister jobben på grunn av endringer i næringsstrukturen, som ikke er deres egen feil, sender myndighetene dem til et utdannings- og opplæringsprogram. Denne prosessen kan ta seks uker, eller i noen tilfeller kreve et doktorgradsprogram. Myndighetene beholder 90 prosent av deres tidligere inntekt inntil opplæringen er avsluttet. Etterpå arrangerer de jobbformidling. Hvis jobbsøkeren takker nei til jobben, tilbyr myndighetene en ny. Å takke nei til det resulterer i tap av 90 prosent av subsidien. Hva skjer videre? Folk finner jobber på egenhånd.
Intet system som noen gang har oppstått i menneskets historie har fullstendig erstattet kapitalismen. Kapitalismen har vært den grunnleggende drivkraften og systemet som skapte den enorme rikdommen menneskeheten har samlet så langt. Spørsmålet er nå: «Kapitalisme for hvem?» Kapitalismen har frem til nå vært kapitalisme for kapitalister, banker og regjeringer. Tiden er inne for at fordelene med kapitalismen skal flyte til de 99 prosentene av vanlige mennesker.
Tiden er inne for å dele kapitalismens kraftige vekstmotor til fordel for oss alle. Ved å lindre folks bekymring for å bli hengende etter og løse inntektsulikhetene, kan vi bygge en kapitalisme der flere mennesker kan føle lykke. Jeg foreslår forsiktig at nettopp denne visjonen kan være en av de mest bærekraftige formene for kapitalisme.
