Dette blogginnlegget utforsker endringene den fjerde industrielle revolusjonen, sentrert rundt kunstig intelligens, vil bringe med seg hverdagen og samfunnet vårt.
«Jarvis!» I filmen Iron Man kaller hovedpersonen Tony Stark sin AI-assistent Jarvis som om det var en person, og gir kommandoer og betror den komplekse oppgaver. Jarvis, et høytytende AI-system som gjenkjenner stemme, samtaler og utfører ulike oppgaver, vekket forventning til «fremtidsteknologi» hos mange. Noen år senere, i 2016, fanget AI nok en gang offentlig oppmerksomhet da AlphaGo, en AI som beseiret mennesker i en Go-kamp mot Lee Sedol, dukket opp. Denne raske utviklingen innen AI-teknologi førte snart til den massive bølgen kjent som den «fjerde industrielle revolusjonen», og vi står nå i sentrum av den.
Fra og med 2024 omfavner hele verden den «fjerde industrielle revolusjonen», sentrert rundt kunstig intelligens og digital teknologi. Den «fjerde industrielle revolusjonen» betyr mer enn bare teknologisk fremgang. Denne bølgen av innovasjon omformer samfunnsstrukturer, omdefinerer industrielle paradigmer og påvirker menneskers hverdagsliv i stor grad. Spesielt i de senere årene, med fremveksten av generativ AI (f.eks. ChatGPT, Claude, Gemini), utvikler AI seg fra å være rene verktøy til «intelligente følgesvenner» som er i stand til å samarbeide med mennesker og til og med muliggjøre kreativt arbeid.
Begrepet «fjerde industrielle revolusjon» ble først offisielt nevnt på Verdens økonomiske forum (Davos Forum) i 2016. Klaus Schwab, daværende styreleder for forumet, definerte det som «en teknologisk revolusjon som slår sammen grensene mellom digitale, bio- og fysikkteknologier, og bygger på den tredje industrielle revolusjonen». Dette betegner en samfunnsmessig transformasjon drevet av konvergens og utvikling av eksisterende teknologier, snarere enn bare fremveksten av nye. Med andre ord er den fjerde industrielle revolusjonen en æra bygget på informasjons- og kommunikasjonsteknologiene (IKT) som ble utviklet under den tredje industrielle revolusjonen, men en der ulike teknologier – som kunstig intelligens, tingenes internett (IoT), stordata, skytjenester, bioteknologi, robotikk og kvantedatamaskiner – kobles sammen for å skape ny verdi.
Kjernenøkkelordene i den fjerde industrielle revolusjonen er «hyperkonnektivitet» og «superintelligens». Hyperkonnektivitet refererer til fenomenet der mennesker, objekter, tjenester og infrastruktur er koblet sammen i sanntid via internett. Superintelligens betegner AIs evne til å analysere og behandle de enorme mengdene data som samles inn gjennom disse forbindelsene, noe som muliggjør innsikt og beslutningstaking som overgår menneskelige evner. For eksempel blir AI-baserte personlige tjenester i økende grad integrert i dagliglivet. Smarttelefon-AI-assistenter forstår brukernes timeplaner og vaner for å gi varsler, mens strømmetjenester analyserer preferanser for å anbefale innhold. Teknologier som Koreas «Kakao AI Speaker» eller «Naver Clova» går utover enkel kommandoutførelse, og lærer av brukerdata for å reagere med økende raffinement.
På denne måten integreres AI naturlig i livene våre og driver innovasjon på tvers av bransjer. Innen helsevesenet brukes AI til bildetolkning og diagnostisk assistanse. Innen finans analyserer den kundenes forbruksmønstre for å foreslå skreddersydde finansielle produkter eller oppdage mistenkelige transaksjoner i sanntid. Innen produksjon introduseres smarte fabrikker, noe som bidrar til økt produktivitet og reduserte feilrater. Tilstedeværelsen av AI blir stadig mer fremtredende på tvers av ulike felt som autonome kjøretøy, droner og roboter.
Spesielt siden 2023 har den eksplosive økningen av generativ AI utløst en økning i sosial interesse. Etter hvert som AI får muligheten til å generere mangfoldig innhold som tekst, bilder, tale og video, utfører den praktiske oppgaver på tvers av flere domener, inkludert innholdsproduksjon, kundeservice, programmering og oversettelse. For eksempel implementerte en liten bedrift GPT-basert AI i sin kundeservice-chatbot, noe som oppnådde en reduksjon på over halvparten av driftstiden. Lærere bruker også generativ AI til å utarbeide leksjonsmateriell, noe som forbedrer kvaliteten på utdanningen.
Det finnes imidlertid også bekymringer. Ifølge en undersøkelse fra slutten av 2023 utført av det amerikanske Pew Research Center uttrykte 55 % av respondentene «bekymring» for at AI erstatter jobber, samtidig som de uttrykte uro over at AI potensielt kan spre feilinformasjon eller ta partiske beslutninger. Spørsmål om AI-etikk, åpenhet og ansvarlighet er faktisk blant de heteste diskusjonstemaene i dag. EU vedtok «AI-loven» i 2024, som etablerte regulatoriske standarder for AI-systemer med høy risiko. Sør-Korea diskuterer også vedtakelsen av «etiske standarder for AI» og en «grunnleggende AI-lov».
Så, hva er egentlig kunstig intelligens (KI)? Mange oppfatter KI utelukkende som roboter som tenker og snakker som mennesker, men i virkeligheten er KI et teknisk konsept som omfatter alle «intelligente datasystemer». Begrepet KI ble først foreslått av den amerikanske dataforskeren John McCarthy på Dartmouth-konferansen i 1956, hvor han definerte det som «vitenskapen og ingeniørfaget bak å lage intelligente maskiner, spesielt intelligente dataprogrammer». På den tiden fikk KI-forskning lite oppmerksomhet på grunn av begrenset datakraft og data. I dag har imidlertid fremskritt innen skytjenester, stordata og høyytelsesdatabehandling innledet en æra der KI leverer konkrete resultater.
Nåværende kunstig intelligens utvikler seg hovedsakelig i to retninger. Den ene er «smal AI», spesialisert for spesifikke oppgaver, og den andre er «generell AI», som er i stand til å utføre ulike oppgaver som mennesker. Mesteparten av AI-en vi bruker for tiden faller inn under smal AI, og viser nøyaktighet og effektivitet som overgår mennesker i spesifikke oppgaver. Imidlertid utvides nyere generativ AI i økende grad mot formen for generell AI, som samtidig bærer med seg både potensial og risiko.
Til syvende og sist er den fjerde industrielle revolusjonen og kunstig intelligens som en tohodet vogn som driver hverandre fremover. KI er kjernemotoren og katalysatoren for den fjerde industrielle revolusjonen, mens omvendt har momentumet i den fjerde industrielle revolusjonen muliggjort den raske utviklingen av KI-teknologi. Vi lever i en tid med enorme endringer, og dette teknologiske skiftet kan være en mulighet til å forbedre livskvaliteten eller en kilde til angst som truer eksisterende jobber.
Det som betyr noe er hvordan vi omfavner og reagerer på denne endringen. Teknologi er nøytral. Om den viser seg å være gunstig eller skadelig, avhenger av brukernes og samfunnets valg. Derfor må vi ikke blindt frykte AI eller se på den som et objekt for ubetinget håp; i stedet må vi kontinuerlig lære og overveie for å sikre at utviklingen og bruken går i riktig retning.
Alvin Toffler uttalte: «Fremtiden kan ikke forutsies, men den kan oppfinnes.» I denne æraen med den fjerde industrielle revolusjonen, sammen med kunstig intelligens, må vi bli «aktive skapere» som designer og leder fremtiden, ikke bare vesener som blir revet med av forandring. Midt i denne massive strømmen må vi aldri glemme at det som virkelig betyr noe ikke er teknologien i seg selv, men til syvende og sist «menneskene» som bruker den.
