Dette blogginnlegget undersøker hvorfor det er avgjørende å ha rom for ettertanke i det moderne samfunnet, og utforsker hvordan det påvirker vår kreativitet, kritiske tenkning og livskvalitet positivt.
En æra redd for pause
I denne situasjonen hvor det å eie informasjon som er ukjent for andre har blitt et konkurransefortrinn, blir det å ikke gjøre noe og holde seg i ro avfeid som latskap. For å unngå å henge etter i en verden med standardiserte forventninger – hvor man må gå på et godt universitet, bli med i et godt selskap, spare en rimelig sum penger, gifte seg til rett tid og kjøpe et hus når tiden er inne – jager vi uendelig en endeløs strøm av informasjon. I det moderne samfunnet er informasjon makt og et våpen. Tilegnelse og bruk av informasjon har blitt avgjørende faktorer som bestemmer et individs suksess. Ettersom informasjon har tatt en så viktig plass, føler vi presset til å samle ny kunnskap og data hvert øyeblikk.
Selv om det er viktig å lære utallige informasjonsbiter, vet alle at hvile er nødvendig underveis. Likevel, i en situasjon der det å ikke gjøre noe anses som latskap, er det ikke lett å stoppe opp for å tenke og hvile. Dette er fordi samfunnet vårt oppfatter at i et uendelig konkurransepreget miljø betyr det å ikke gjøre noe å sakke akterut. Dessuten har den raske endringstakten i det moderne samfunnet frarøvet individer tilstrekkelig tid til å tenke og reflektere. Folk frykter ikke lenger å stoppe, men de mangler tilstrekkelig hensyn til hva de kan tape ved å ikke stoppe.
Fremveksten av kontemplasjonskonkurransen
For lenge siden, den 27. oktober 2014, ble det holdt en kontemplasjonskonkurranse i Seoul, Korea, på den gresskledde plassen foran rådhuset. Det var en konkurranse der deltakeren som satt stille lengst, uten å røre smarttelefonen sin, spise eller snakke, vant. Det er en konkurranse om å sitte stille og slutte å tenke. Det som skiller denne konkurransen fra andre er at den, i motsetning til konkurranser som krever intens mental og fysisk anstrengelse, setter deltakerne opp mot hverandre for å se hvem som kan bruke sinn og kropp minst. Dette unike arrangementet fikk betydelig oppmerksomhet, med forespørsler om å være vertskap for det som strømmet inn ikke bare fra Seoul, men over hele landet. Populariteten spredte seg til og med til Kina. I november i fjor ble Kinas første meditasjonskonkurranse holdt i Chengdu, etterfulgt av en annen i Shanghai i desember. Betydningen av disse konkurransene strekker seg utover å bare oppmuntre til meditasjon. Meditasjon begynner å bli anerkjent som en glemt verdi for moderne mennesker, en dyd som fortjener fornyet oppmerksomhet. Erkjennelsen av at tid brukt på å ikke gjøre noe faktisk er et nødvendig element i livene våre sprer seg.
Fordelene med kontemplasjon
Vitenskapelig forskning viser faktisk at kontemplasjon ikke bare er bortkastet tid, men har positive effekter på den menneskelige hjernen. I 2001 oppdaget Marcus Raichle, en nevroforsker ved Washington University i St. Louis, det spennende faktum at det finnes områder i hjernen som aktiveres når vi ikke gjør noe. Dette aktiverte området kalles hviletilstandsnettverket (RSN) eller standardmodusnettverket (DMN). Det er som om hjernen har en manual som lar den gå tilbake til standardinnstillingene, omtrent som en datamaskin som tilbakestiller seg selv. Selv om vi kanskje ikke er klar over det, skjer andre aktiviteter gjennom DMN-nevrale nettverket når hjernen er inaktiv. Med andre ord, mens hjernen legger inn informasjon gjennom læring, skjer funksjonen med å organisere denne inputen når DMN-nevrale nettverket aktiveres. Videre har et forskerteam ved Tohoku University i Japan publisert funn som viser at når DMN aktiveres, oppstår kreativitet og spesifikke ytelsesevner forbedres. Dermed er kontemplasjon ikke bare hvile; det er en avgjørende prosess som hjelper hjernen vår til å fungere effektivt. I løpet av denne prosessen kan vi tenke dypere og få mer kreative ideer.
I det øyeblikket man ikke gjør noe, forandrer verden seg
Livet vårt er fylt med oppgaver som må løses, og vi må presse oss selv stadig hardere for å unngå å bli tapere. Så hjernen vår går konstant, men den blir sliten, noe som gjør det vanskelig å generere nye tanker. Det finnes imidlertid historiske skikkelser som derimot stoppet hjernen sin og fikk kreativ innsikt gjennom kontemplasjon. Picasso skapte mesterverk fra plutselige glimt av fantasi i øyeblikk av stillhet. Hadde ikke Newton fundert under det epletreet den varme ettermiddagen, ville kanskje ikke loven om universell gravitasjon blitt oppdaget. Albert Einstein unnfanget også ofte ideer mens han gikk. Det sies at han løste komplekse matematiske problemer og fikk teoretisk innsikt gjennom disse gåmeditasjonsøktene. Dermed gir kontemplasjonens kraft oss nye perspektiver og ideer.
Kontemplasjon var bakteppet for fødselen av historiske verk og ideer. Kontemplasjon har større betydning enn bare å stoppe tanken for å la hjernen hvile. Som forklart tidligere, aktiverer det å delta i kontemplasjon et spesifikt nevralt nettverk i hjernen kalt DMN, som ikke bare organiserer informasjon, men også bidrar til utviklingen av menneskelig kreativitet. Man kan hevde at hvert minutt og sekund er dyrebart, og gir ingen tid til kontemplasjon. Likevel var det nettopp i de øyeblikkene med å ikke gjøre noe at verdenshistoriens gang endret seg flere ganger. Dessuten strekker kontemplasjon seg utover personlig refleksjon og styrker kreativiteten. Det kan hjelpe oss å revurdere retningen samfunnet vårt bør ta og til slutt bidra til å skape nye sosiale paradigmer.
Essensen av kontemplasjon
Midt i det ustanselige tempoet i en verden som krever konstant løping, har trege byer, sakte mat og et rolig liv blitt store temaer. I denne tiden med raskt fremadskridende digital revolusjon snakkes det også om en analog revolusjon – kanskje litt ubeleilig, men en som vektlegger menneskelighet mer. Hensikten er å kort bremse samfunnets raske tempo og revurdere essensen av livet. På samme måte stammer fremveksten av kontemplasjon midt i harde og intense liv sannsynligvis fra et ønske om å reflektere over en virkelighet der vi jager verdens tempo og informasjon uten våre egne tanker og introspeksjon. Vi blir ofte revet med av moderne fart og effektivitet, og går glipp av det som virkelig betyr noe. Likevel lar kontemplasjon oss se innover og innse hva som virkelig er viktig.
Sannheten er at kontemplasjon i seg selv ikke forandrer verden. Likevel utfordrer dens fremvekst vår ustanselige, uavbrutt løping. Å trekke seg tilbake fra løpet for å holde tritt med verdens hastighet, å ta et øyeblikk til å hvile stille – det er det som forandrer verden. Tid til kontemplasjon gir oss muligheten til å reflektere over oss selv og søke en bedre retning for livet. Kontemplasjon er ikke bare hvile; det er en viktig handling som beriker livet og gir dybde.
