Dette blogginnlegget undersøker de økonomiske og kulturelle endringene som transnasjonal kapital og spredningen av vestlig kultur har påført det koreanske samfunnet.
For menneskeheten på terskelen til det 21. århundre, betyr globalisering et stort historisk vendepunkt. Diskusjoner knyttet til globalisering – som ubegrenset konkurranse, nasjonal konkurranseevne og åpenhet i markedet – har også blitt saker av største interesse for individuelle nasjoner. Avgjørende er at disse diskusjonene går utover rene økonomiske gevinster, og driver politisk og sosial endring, samtidig som de krever endringer i normer og verdier over hele verden. Internasjonalisering refererer til fenomenet økt utveksling mellom individuelle nasjoner. Globalisering betyr imidlertid en prosess der den kvantitative utvidelsen av utvekslinger overskrides, noe som fører til en omstrukturering av individuelle nasjoners sosiale strukturer og internasjonale relasjoner til et nytt nivå.
For det første betyr globalisering i den økonomiske sfæren at etter hvert som handel, investeringer, kommunikasjon og utveksling mellom nasjoner utvides, øker den økonomiske gjensidige avhengigheten mellom land, og multilateral konsultasjon, koordinering og samarbeid styrkes internasjonalt. Et nylig bemerkelsesverdig aspekt ved denne økonomiske globaliseringen er den eksplosive veksten av transnasjonal finanskapital. Transnasjonal finanskapital dominerer nå finansielle transaksjoner i en skala som er dusinvis av ganger større enn dagens globale handelsvolumer. Dessuten utøver den, gjennom globale nettverk og strategiske allianser, betydelig innflytelse over de nasjonale økonomiene i enkeltland. Denne utvidelsen av transnasjonal finanskapitals innflytelse fungerer også som en faktor som svekker nasjonal økonomisk suverenitet og begrenser den økonomiske politikkens autonomi.
Den økende rollen til transnasjonale organisasjoner er et annet viktig aspekt ved globaliseringen. Transnasjonale organisasjoner, som ble dannet for å løse problemer som ikke kan løses innenfor rammen av individuelle nasjoner, fortsetter å øke i betydning. Innflytelsen til mellomstatlige organisasjoner som FN, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) har vokst, og deres politiske beslutninger påvirker de enkelte nasjonenes politiske retninger betydelig. Videre vokser også rollen til ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som Amnesty International og Greenpeace. Disse NGO-ene overskrider interessene til spesifikke nasjoner for å ta opp globale spørsmål som menneskerettigheter, miljø og fred, og deres aktivitetsområde utvides.
Samtidig er globaliseringen av kultur også et bemerkelsesverdig fenomen. Etter hvert som produksjon, distribusjon og forbruk av kultur skjer innenfor internasjonale nettverk, sprer kulturene og livsstilene til individuelle nasjoner seg raskt over hele verden. For eksempel distribueres nyheter, filmer, TV-programmer, populærmusikk og dataprogramvare produsert over hele verden globalt, tilgjengelig for alle på verdensmarkedet. Dette forsterker imidlertid også den kulturelle avhengigheten av utviklede nasjoner. Spesielt ettersom vestlig-sentrisk kultur sprer seg globalt, trues lokale tradisjonelle kulturer og verdier. Slik kulturell avhengighet kan forårsake forvirring i nasjonal identitet og svekke hvert lands kulturelle autonomi.
Så, hvilken innvirkning har den nåværende raske omstruktureringen av den globale orden på det koreanske samfunnet? Fremfor alt må vi merke oss at globaliseringen endrer kvaliteten og strukturen på livene våre betydelig. Globaliseringen av finanskapital og kultur er gode eksempler. Aktiviteten til transnasjonal finanskapital var en av hovedfaktorene bak den nylige valutakrisen. Den resulterende økonomiske politiske styringen fra Det internasjonale pengefondet (IMF) har avgjørende innflytelse på vår nasjonale økonomi. Videre påvirker tilstrømningen av vestlig mat- og kleskultur, samt populærkultur representert av amerikanske Hollywood-filmer og popmusikk, vår daglige bevissthet og livsstil dyptgående. Denne akselererte kulturelle tilstrømningen forandrer raskt vår nasjonale kultur. Samtidig forårsaker denne transformasjonen en kollisjon mellom tradisjonell og moderne kultur, noe som fører til problemet med å utvide det kulturelle gapet mellom generasjoner.
Disse faktaene krever at vi nøyaktig anerkjenner den pågående globaliseringen og reagerer mer proaktivt på den. Siden globalisering omorganiserer samfunnslivet, som tidligere ble drevet innenfor nasjonale enheter, til en ny dimensjon, må vi innta et mer åpent nasjonalistisk perspektiv på den. Her betyr åpen nasjonalisme å aktivt omfavne fenomenet globalisering som forekommer på tvers av politiske, økonomiske og kulturelle sfærer, samtidig som vi avviser ulikhet mellom individuelle nasjoner. Med andre ord kan det realiseres ved å avvise politisk, økonomisk og kulturell underordning, og aktivt omfavne liberalisme, egalitarisme og humanisme. Denne åpne nasjonalismen, som søker nye relasjoner mellom individuelle nasjoner ved å bevege seg utover eksisterende nasjonal egoistisk tenkning, kan betraktes som den grunnleggende betingelsen for å etablere en regional og global orden med gjensidig likhet i fremtiden. Videre vil åpen nasjonalisme spille en avgjørende rolle i å løse de ulike globale utfordringene vi vil møte i det kommende 21. århundre.
